Historielaget for Dypvåg Holt og Tvedestrand.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

7 mars 2012.

 

I samarbeid med Jernverksmuseet og Samlerklubben arrangerte Historielaget en spennende temakveld med fokus på postkort og mynt historien. Etter et par uker med sol og pent vær, slik at snøen var smeltet og vi trodde våren var kommet, så kom vinteren tilbake denne kvelden. Tung våt snø med påfølgende problematiske kjøreforhold og brøytemannskaper som var forholdsvis  fraværende denne kvelden, så kom det ca 20 tilhørere til kveldens foredrag, m,en til gjengjeld så fikk alle med seg to spennende foredrag. 

Det var Arendal store postkortsamler, Jan Fredrik Gundersen som startet kvelden med et spennende foredrag om postkortets historie fra kortets spede begynnelse videre til storhetstiden for kort rundt 1910 da det ble sendt med posten ca 17 millioner postkort i Norge. Han snakket om utviklingen av kortet fra starten med overrekkelseskort, til den store endringen i 1905 hvor det ble delt kortbakside og avsender kunne skrive en hilsen uten å ødelegge motivet på forsiden av kortet. Tvedestrands eldste registrerte postkort er fra 24.12.02 som befinner seg i historielagts kasserers samling, men det er registrert langt eldre kort i fylket, så noen av tilhørerne som mente de hadde gamle kort på loftet skulle nå hjem å sjekke. Jan Fredrik er ikke bare samler av kort, men også interessert i historien rundt. Det var derfor spennende å høre om historien om det eldste kortet i Aust Agder som befinner seg på fylkesmuseet. Det er påskrevet 1870, men ved å sjekke rundt giveren av kortet, så viser det seg at hun har vært på kostskole i Tyskland og sannsynligvis tatt med seg dette kortet hjem til jul i 1871 eller 72. Det finnes også en dagbok etter denne jenta på museet som Jan Fredrik vil studere for å finne ut mer. Interessant fordypning. Etter ca 40 minutter med mye informasjon om postkort, hvordan det er å samle på kort, hvordan får samlere tak i kort og hva er kort verdt så var det mange av tilhørerne som skulle sjekke mer på loftet og ta vare på de kortene de har etter foreldre og besteforeldre. Kanskje vi med denne kvelden har fanget interessen for å bli en større postkortsamlerfamilie?

Som ved alle arrangementer hvor Tvedestrand historielag er involvert så er det den sørlandske tradisjon med servering av kaffe og søsterkake. Det ble det tid til denne kvelden også, samtidig som publikum fikk kikke nærmere på en liten postkort utstilling med stort sett lokale postkort. En stor takk til Tuen som hadde bakt (som alltid) gode søsterkaker. Etter kaffepausen fikk vi høre et spennende foredrag om sølv verket og myntens historie fra Kongsberg. 

Næs Jernverks museums direktør, Per Halvor Sælebakke har en lang yrkeskarriære bak seg fra Kongsberg og kjenner sølvverkets historie veldig godt. Han hold et inspirerende foredrag om den spede begynnelse da det ble funnet sølv på Kogsberg, til storhetstiden for denne gruvebyen. en periode var dette Norges nest største by. Bare Bergen var større. Kongsberg har fremdeles Norges største Kirke. Kongsberg var et stort industristed som sysselsatte mange mennesker og det var et slit å arbeide i gruvene. Per Halvor skildret dette på en måte som gjorde at tilhørere kunne se for seg hvordan det var å jobbe i disse gruvene. Alt sølvet som ble utvunnet fra Kongsberg ble til myntproduksjon for de Danske konger som til enhver tid regjerte også over Norge. Dette var spesielt interessant for samlerklubbens medlemmer som også hadde med mynter fra denne tiden og fikk her høre historien bak produksjonen av disse. Åsene rundt Kongsberg ble helt uthulet av sjakter og gruveganger og den dypeste sjakten som det er hentet sølv ut fra er 1000 meter dyp. Sikkerheten med utvinningen var stor og straffen for å stjele med seg sølv var streng. Klarte noen av gruvearbeiderne å ta med seg noe ut kunne straffen være så streng som dødsstraff. Noen klarte å få med seg sølv ut og tjente med dette ekstra penger. Per Halvor hadde en teori om at de som sølgte sølv ulovlig gjorde dette i Telemark ( i nærområdet kunne det lett oppdages). At derfor mye sølv havnet i Telemark førte til at Telemarksbunaden er den i Norge med mest sølvpynt!

Foredraget til Per Halvor varte i en time, men med så mye spennende gikk kvelden fort og vi som var heldige å høre disse foredragene gikk hjem med mye mer viten en da vi kom.

     

   

 

 

6 januar 2012.

Denne kvelden ble 200 års dagen for Knud Knudsen fødsel markert på Tvedestrand Rådhus.Det var Historielaget for Dypvåg, Holt og Tvedestrand, Holt folkeakademi og Bokbyen ved Skagerrak som var arrangører. Åsne Dahl Torp som jobber ved informasjonsavdelingen på Det Norske Teateret gjorde et rimelig dypt, humoristisk intervju av geburtsdagsbarnet Knud Knutsen, levendegjort av professor i nordisk språkvitenskap, Arne Torp. Intervjuet var både lærerikt og hylende morsomt, til glede for alle de fremmøtte gjestene. Knutsen innrømmet blant annet at han var en grinebiter og en særing som helst likte å være for seg selv.

 

Arne Torp holdt videre et lite foredrag om Knud Knutsen som menneske, lærer og språkmann. Torp fortalte om Knutsen med en glødende interesse, inngående kunnskap og varme. At den unge Knut var en gutt som lærte seg å lese, på egen hånd, som 4-åring, var trolig noe som var nytt for mange av geburtsdagsgjestene på rådhuset. Knutsen ble i sin barndom vist frem nærmest som et vidunderbarn. Senere i livet hadde han fremdeles for seg at han nok var hakket smartere enn mange andre. Dette gjorde ham tidvis til en mindre populær kollega på lærerværelset. Men Knutsen, med sin svulmende selvtillit, brød seg ikke nevneverdig om dette. Hva han interesserte seg mest for, var at han - til syvende og sist hadde og fikk - rett.

 

Knud Knudsen kom fra Hesthagen ved Holt i Tvedestrand. Knud Knutsen den største språkkjendisen vi hadde ved siden av Ivar Aasen på 1800-tallet. Ivar Aasen rager høyere fordi han var opphavsmannen til nynorsk som skriftspråk, mens Knud Knutsen forandret det danske skriftspråket til det som nå heter bokmål eller riksmål.

 

Feiringen av Knutsen er ikke over med det festlige laget på rådhuset. Det kommer flere arrangementer ut over året hvor man kan hedre språkbautaen fra Tvedestrand.

Arrangementansvarlig ved Bokbyen Skagerrak, Jan Kløvstad, var svært tilfreds med arrangementet fredag. 

 ...

Jan Kløvstad, Knud Knudsen og Arne Torp. Foto Anne Dehli, Tvedestrandsposten

 

For mer info om Knud Knudsen, se artikler i historielagets årbøker eller:

http://www.sprakrad.no/nb-NO/Toppmeny/Aktuelt/Jubileumshelsing-Knud-Knudsens-veg-til-sprakleg-mangfald/

Eller:

http://austagder.kulturnett.no/2012/01/storstilt-feiring/

 

 

4 november 2011.

 

Fredagskveld på Tvedestrand Rådhus og det er årsmøte i historielaget for Dypvåg Holt og Tvedestrand. Vår gode leder Harald Langmyr ønsker ca 50 fremmøte velkommen og første del av kveldev var ordinære årsmøte saker. Gjennomgang av årsberetning og regnskap. Godkjenning av årsmøtet. Valget ble gjennomført med små endringer, godt ledet av Rolf Siljedal. (nytt styre og komiteer)

Deretter hadde vår utmerkede arrangementskomite klar kaffe og kaker. Kaffe og kaker forsvant sammen med en god prat rundt bordene. Lodder ble solgt og ved trekningen senere på kvelden ble det mange fornøyde vinnere.

Et årsmøte i historielaget har selvfølgelig en foredragsholder og denne kvelden hadde vi besøk av professor i medisin, Bjarne Bjorvatn. Han holdt et foredrag med tittel "framveksten av norsk helsesystem fra 1600 til våre dager". Selvom temaet kan virke lite spennende så har Bjarne Bjorvatn en flott evne til å formidle sitt budskap og forsamlingen fikk en god innføring i våre tiders skumle og vanskelige sykdommer.

Kvelden ble avsluttet med presentasjon av årets årbok. En alltid entusiastisk "Lillesøster" fikk sagt mye positivt om boken og redaksjonen håper den igjen faller i smak hos mange lesere.

 

 

9 oktober 2011.

Det ble en regntung søndag, men ca 30 personer inntok skolens lokaler og under tak er det heldigvis tørt. Knut Sandblost hadde fått varme i lokalene og arrangementet ble igjen vellykket. Det startet med en liten historisk gjennomgang av skolen og skolens spede start i Holt. Det var Knut S som innledet og kom med mye fakta opplysninger om skolen. Deretter ga han ordet til Leidulf Mydland fra NIKU. Han hadde kalt fordraget sitt "forargelsens hus" og det var en interessert forsamling som fikk med seg et spennende foredrag.

Etter Leidulfs foredrag hadde vår fantastiske arrangementskomite disket opp med kaffe og kaker i stuene til Feragen. Praten gikk ivrig blant alle gjestene og det var nok kake til alle.

Andre etasjen på skolemuseet inneholder en utstilling viet Knud Knudsen. Her holdt Øyvind Bjorvatn et foredrag om skolemannen Knud Knudsen. Dette som en liten forsmak til neste års jubileum 

 

    

Leidulf Mydland        A M Feragen     Knud Knudsen   Øyvind Bjorvatn     Knut Sandblost

 

22 mai 2011.

 

Denne søndagen arrangerte historielaget et fottur til den gamle plassen Varden. Ca 30 intetresserte var møtt opp på Skjerkholt og vi ble ønsket velkommen av historielagets formann Harald Langmyr, deretter ble vi informert litt om Skjerkholtgårdenes historie. Det var Husfruen på Gården og "bakstekjerringa" på Eldhuset, Ann Iren som kom med informasjonen. Så forsvant følget ut i skogen og underveis kom Harald og Ann Iren med informasjon og forklaringer på stedsnavn og andre opplysninger. Været var grått, men oppholds. Etter en fin tur på gode stier kom vi til Varden og kaffekoppene kom fram. det gjorde også regnet! Det ble en liten pause her og turen gikk videre til Jørgen Tveites gruve og videre tilbake til Skjerkholt. Mye prat og informasjon underveis, men regnet hadde vi med oss resten av turen.

For de som ønsker mer informasjon så kan artikkelen i historielagets årbok fra 1989, "Var det varde på Varden" og artikkelen i årboka fra 2005 om Jørgen Tveite anbefales. Øyvind Bjorvatn har også skrevet en bok om "Skjerkavassdraget" som selges i bokhandelen og beskriver hva som har skjedd i området.

For de som ikke har smakt baksten til Ann Iren så kan et beøk på "Eldhuset" absolutt anbefales.

Åpent hver onsdag.

 

 

Ann Iren forteller om Skjerkholtgårdenes historie.                         Kaffepause ved Varden.

 

Harald forteller om Jørgen Tveite.                                                  På vei videre fra Jørgen Tveites gruve.

 

Ann Iren forteller om steder og stedsnavn underveis.                   "Kvilestein" på toppen av bakken fra Lia til gruvene.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

YournameCom © 2007 • Privacy Policy • Terms of Use